TESTO DEL LIED

"Ved Solnedgang"
di Andreas Munch (1811-1884)

Nu daler solen sagte ned bak åsens fjerne skove
og sender gullrød aftenfred utover eng og vove.
En sot, vemodig hvisken går igjennom birkens blade om nattens mulm som forestår og vil sin favn oplade.
Frygt ei, min sjel, senk deg kuns ned i nattens dyp mot solen
derfra opvelder kjærlighet som duft fra natviolen.
Hvor lysets kilde går forut dit kan du trofast følge
og lade nattens dype skrud din hete lengsel dølge.